Mangfold

Prosjektet er forankret i nyhetssosiologien, som grunnleggende handler om hvorfor nyheter blir som de blir. Med en institusjonell tilnærming er det gjerne organiseringen av nyhetsproduksjon som underlegges studier, særlig for å finne forklaringer på hvorfor nyheter ofte ligner hverandre på tvers av redaksjonelle miljøer. Selv om mye av forskningen bekrefter den såkalte homogenitetshypotesen – at nyheter blir likere og likere, utfordrer også den stadig voksende tilgangen på nyheter på ulike plattformer denne forståelsen. Journalistikkens høye grad av usikkerhet fører både til standardisering av nyhetsformater og utbredt overvåkning på tvers av redaksjoner.

Slik har det seg at konkurransesituasjonen i nyhetsmarkedet påvirker graden av mangfold i nyhetstilbudet. Dette utgjør i så måte grunnlaget for eierskapsrestriksjoner i norsk medieregulering. Men eierskapsregulering sikrer ikke nødvendigvis mangfold i innhold. Norsk medieregulering (se St.meld. 57 2000-2001) er utformet for å sikre størst mulig mangfold av meninger i offentligheten – etablert som en forutsetning for ytringsfrihet. Dette utgjør grunnlaget for strukturelle tiltak som lisenser for radio og TV-medier, eierskapslover og pressestøtte.

Selv om det ikke foreligger noen enighet i forskningsmiljøet om hvordan man eksakt måler mediemangfold, finnes det sterke likhetstrekk mellom ulike tilnærminger. Økonomisk, redaksjonell og journalistisk konsentrasjon kan evalueres basert på antall operatører i markedet, antall uavhengige redaksjoner og mangfold i uttrykk og innhold, formatvariasjon, hvem som kommer til orde, ideologisk representasjon og representasjon av minoriteter. Dette prosjektet vil undersøke mangfold med utgangspunkt i hvor journalistikken produseres, vil omfatte redaksjonell produksjon fra både store og små redaksjonelle miljøer på tvers av medieregioner, eierskap og teknologisk plattform.

Mangfold vil altså operasjonaliseres slik det er definert i norsk medieregulering (se NOU 1995:3 og St.meld 57 2000-2001) som et bredt tilfang av stemmer, meninger og tema. Prosjektet vil undersøke journalistisk kildebruk, sjangermessig spredning og ulikheter i henhold til framing og fokus. Prosjektet vil også undersøke dagsordenfunksjoner i det norske nyhetslandskapet, sitatpraksiser og hvilke redaksjoner som står for den originale nyhetsproduksjonen. Til sammen vil analysene kunne si noe om utviklingen av norsk journalistikk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og utgjøre grunnlag for en evaluering av virkningen av norsk medieregulering.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*